the 37th Poetry International Festival

Dei som har sjanse til å reise til Rotterdam 17-23 juni, må få med seg Rotterdams internasjonale poesifestival. Det innhaldsrike programmet melder om fering av afrikansk lyrikk, oral poesi og ei Brodsky-markering:

Like the night regards a lampTribute to Joseph Brodsky
Poets at the festival pay a tribute to the great Russian poet Joseph Brodsky, who died ten years ago. Rotterdam has a special connection with him, as he appeared at the festival on three occasions.
The St. Petersburg poet Jelena Schwarz, the Lithuanian Tomas Venclova and the Irishman Seamus Heaney give talks about the significance of Brodsky’s work. Elmar Kuiper (Netherlands/Friesland) and Sigurbjorg Thrastardottir (Iceland) both read a poem inspired by Joseph Brodsky. The translator Peter Zeeman reads some new translations. Added lustre will be provided by original film sequences. In connection with the programme, the film A Maddening Space by Lawrence Pitkethly will be shown – a magnificent portrait of the poem that has never before been shown in the Netherlands. Like the night regards a lampThursday 22th of June20:00 hours, Main Hall Presented by Erik Menkveld

Den russiske poeten Jelena Schwarz som vil fortelja om Brodsky, var i Oslo i fjor. Her er eit lite intervju som eg gjorde av henne og som stod på trykk i Dag og Tid:


Ein av Russlands største diktarar i Noreg

Noreg har besøk av den russiske diktaren Elena Sjvarts denne veka. Ho er her for å lesa opp i Oslo og Bergen. Det går enno gjetord om stappfulle salar då Sjvarts las opp på 70-talet. Folk stod i kø for å høyre på henne. Sjvarts er fødd 1948 og er ein halvt jødisk, halvt ukrainske poet busett i St. Petersburg - ein by ho føler seg veldig knytt til og som mange av dikta hennar har motiv frå. Og ho blir enno sett på som ein av dei store diktarane i Russland. For to år sidan mottok ho Russlands store kulturpris, Triumf-prisen. Diktbøkene hennar blir trykt fleire og fleire opplag og gjendiktingar kjem ut på stadig nye språk. Den siste gjendiktinga, til italiensk, vann Italias pris for beste utanlandske forfattar i år. Ho og gjendiktaren mottok prisen i Italia i juni, fortel Sjvarts nøgd. Denne gjendiktinga set ho høgare enn andre omsetjingar.
- Eg meiner det er umogeleg å gjendikte lyrikk til andre språk. Men den italienske gjendiktinga har eg likevel vørdnad for. Gjendiktaren tok like mykje omsyn til forma som til innhaldet og lykkast i å gje att originalens rim- og rytmemønster. Det blir meir og meir vanleg å gjera prosagjendiktingar av lyriske vers, og det gjer lyrikken ei bjørneteneste. Poesien, songen, blir borte.
Då den sovjetiske litteraturen opplevde ein stagnasjonsperiode på 70-talet, var det undergrunnen som stod for det friske og nye i russisk litterartur, fortel ho. Under Leonid Brezjnevs lange regjeringsperiode (1964 - 1982) miste sovjetlitteraturen vitaliteten og overskotet:
- Eg måtte vente til 1990 og kommunismens fall før dikta mine vart gjeve ut i Russland, men dei utgjorde alt frå 70-talet likevel ein del ei alternativ kulturverd, den uoffisielle "Samizdat"-litteraturen. Under Brezjnev gjekk folk lei dei anerkjente sovjetdiktarane og vendte seg mot undergrunnsforfattarar som stod for ei ny politisk og kulturell lei. I mellomtida kom dikta mine ut på russiske eksilforlag i Vesten og diktsamlingar vart smugla inn i Sovjet.
Studerer ein dikta hennar, er denne populariteten kanskje vanskeleg å skjøne med det same. Dikta hennar tek ikkje opp politiske og sosiale tema, inneheld ingen direkte tilvisingar til politiske hendingar i samtida og parodierer ikkje offisiell sovjetisk mentalitet og språkbruk. Det er det religiøse og visjonære som er nerva i dikta hennar. Dei vitnar om djupdykk i russisk mellomalderkultur. Dikta rommar ei merkeleg samanblanding av motiv frå St.Petersburg, både den historiske Tsarbyen, det kommunistiske Leningrad, og element frå gamle russiske ikon og ortodoks tru.
- Eg har alltid interessert for tilhøvet mellom sjela og kunsten, og meiner poesien er den einaste vegen til full forståing av det sjelelege ved mennesket. Denne interessa deler eg med den russiske sylvalderpoesien som vart undertrykt av sovjetregimet, til dømes diktarane M. I. Tsvetaeva og V. V. Khlebnikov. "Samizdat"-utgjevingar retta merksemda attende på tema desse diktarane arbeidde med. Her fann russarane ei ny frisk visjonsdikting etter at den sovjetkommunistiske visjonen hadde spela fallitt.
Sjvarts har tidlegare vore i Sverige og Danmark. Noreg er eit land ho lenge har sett fram til å besøkje. Det skuldast både fascinasjonen klassiske russiske diktarar har synt for skandinavisk natur og kultur, og populariteten skandinavisk dikting på har opplevd i Russland. Når eg spør henne om norsk språk og litteratur, blir eg overraska. Ho kjenner godt til den innvikla norske målsituasjonen, og når ho nemner dei siste norske forfattarane ho har lese, blir eg møtt med uventa namn av den klassisk europeisk danna diktaren. Det er ikkje Ibsen og Bjørnson som kjem på banen:
-Eg har nyss lese bøker av Erlend Loe og Nicolaj Frobenius. Dei er veldig populære mellom unge russarar. Men den norske diktaren eg sett høgast er Knut Hamsun. Eg har lese romanane hans og "Sult" er min absolutte favoritt, seier Sjvarts til slutt, og nemner i fleng stader frå romanen ho vil sjå medan ho er i Oslo: St. Olavsplass, Stortorget, Vår Frelsers Gravlund. Elena Schwartz las opp 28. september ved Senter for frie kunster i Oslo. Ho kjem òg til å lesa opp på Ambrosia Bar i Grand Hotel Terminus i Bergen laurdag 1. oktober. Ho les opp eit utval av sine dikt, og tolkingar til norsk og svensk blir fremførte av Ragnhild Gudbrandsen og Eva Bohlin.